Savn i de grader....

Det er under en halvtime siden jeg ble etterlatt alene her hjemme, IGJEN, av Eirik.... hater det over alt på jord.... det var virkelig hardt å slippe taket på han, men han måtte visstnok hjem... og mens vi sa adjø, klarte jeg ikke å holde tilbake noen tårer.. tror ikke han merket det, kanskje like greit... men med en gang jeg lukket døren strømmet følelsene og tårene på... har enda ikke klart å stoppe helt...men han måtte gå. Desverre. Han måtte prioritere skolearbeid... greit det, det skal han få lov til, men blir ofte skuffet når han prioriterer litt feil i mine øyne... men jeg skal ikke være en sånn som vil at han skal prioritere meg hele tiden..... men føler at han ikke prioriterer meg så veldig mye... det er enten noe som dukker opp eller at han må tidlig hjem på søndagen/mandagen.... og jeg ser han bare i helgen!!!!! Det er rett og slett grusomt.... men men.. det som er fordelen med å se hverandre i helgene er at når vi først møtes, er det vanskelig å holde hendene borte fra hverandre.... Men uansett, hadde vært bedre å se han oftere... men skal se han i uken som kommer da... og det ser jeg fram til.. da har jeg noe som holder meg oppe.... =)